Illustrasjon og avtaler i lys av den digitale utviklingen

Illustrasjon: Nina Nordal Rønne

Bruksområdene for illustrasjon ekspanderer i takt med den digitale utviklingen. Hurra! Eller? Hvilke utfordringer følger med internett, apper og e-bøker på det juridiske feltet for illustratørene? Grafill Illustrasjon har stilt advokat Trude Mohn King fem spørsmål om illustrasjon og inngåelse av avtaler.

Trude Mohn King har ansvaret for Grafills juridiske rådgivningstjeneste, og for det generelle juridiske arbeidet i Grafill.

[GI] Hva er det viktig å være oppmerksom på når det gjelder avtaler om digital bruk?

[T] Det kan være greit å være klar over at Rammeavtalen mellom Grafill, NBK (Norske Billedkunstnere) og Den Norsk Forleggerforeningen fortsatt gjelder ved bruk av illustrasjoner i bokverk. I denne avtalen står det at forlaget, når det kjøper illustrasjoner for bruk i bokverk, også erverver en førsterett til gjengivelse av illustrasjonene i elektronisk form og i andre lignende kjente og fremtidige former og medier, men at det skal inngås en særskilt avtale dersom forlaget ønsker å benytte seg av denne førsteretten.

Det eksisterer foreløpig ikke noen standardavtale som dekker dette området, og som Grafill kan anbefale å bruke. Det kan se ut som om flere foreninger sitter «på gjerdet» og ser an utviklingen før de tar stilling til hva slags avtalevariant de vil gi sin støtte til.

Grafill har også «sittet på gjerdet» en stund, men har så smått startet forhandlinger med NBK og forleggerforeningen om en standardavtale som forhåpentligvis også vil si noe om digital bruk. Det antas å ta tid før det blir noen endelig avklaring på dette punktet.

Inntil det foreligger en standardavtale må illustratørene klare seg på egen hånd.

Jeg er kjent med at flere forlag legger frem avtaleutkast der digital bruk er tatt med. Det er da viktig at illustratørene leser avtalen nøye og vurderer om de synes honoraret de tilbys står i rimelig forhold til den bruksretten forlaget betinger seg, eller ikke. Det er i denne forbindelse også viktig å kontrollere at bruksretten er tydelig nok formulert, slik at det ikke senere oppstår uenighet om bruksrettens omfang. Illustratøren kan eventuelt kontakte undertegnede eller andre i Grafills sekretariat for å få hjelp til å vurdere avtalens innhold.

[GI] Hva er dine beste tips til hvordan en avtale bør utformes når en illustrasjon skal publiseres i flere kanaler?

[T] En avtale bør minimum inneholde en beskrivelse av illustratørens oppdrag, hva slags bruksrett kunden får til det leverte arbeidet og honorarets art og størrelse.

Som nevnt ovenfor er det viktig at kundens bruksrett formuleres tydelig, enten det gjelder digital bruk eller annen bruk. Det bør beskrives nøyaktig på hvilken måte kunden får lov til å bruke illustrasjonene, og om kunden har lov til å foreta endringer i illustrasjonene eller ikke. Det bør alltid fremgå av avtalen hvorvidt bruksretten omfatter digital bruk eller ikke, og eventuelt hva slags digital bruk.

Illustratøren bør kreve et honorar som står i forhold til illustratørens arbeidsinnsats og omfanget av den bruksretten kunden erverver. Hvilket honorar illustratøren til slutt oppnår er imidlertid et resultat av forhandlinger mellom partene. Dersom illustratøren ikke er fornøyd med det honoraret han/hun blir tilbudt, står valget mellom å takke nei til oppdraget eller akseptere tilbudet i håp om å kunne få flere oppdraget fra kunden.

Et godt råd for øvrig er og ikke signere en avtale før du er sikker på at du har forstått innholdet og er villig til å akseptere avtalen.

[GI] Hvilke nye utfordringer gjelder avtaler om illustrasjon i e-bok?

[T] Dersom det er snakk om å lage e-bok av en bok som kunden tidligere kun har fått rett til å utgi i papirutgave, bør illustratøren krever et tilleggshonorar. Det bør inngås en egen avtale om utgivelse av e-boka der omfanget av den digitale utgivelsesretten presiseres. Tilleggshonoraret bør stå i forhold til omfanget av utgivelsesretten. Videre bør illustratøren vurdere om en digital utgivelse nødvendiggjør endringer/tilpasninger av illustrasjonene, og eventuelt krever å få utføre dette arbeidet mot vederlag.

Dersom det er snakk om førstegangskjøp av illustrasjoner blir det på samme måte viktig å presisere omfanget av den bruksretten kunden erverver, herunder om digital bruk er omfattet, eventuelt på hvilken måte.

Dersom digital bruk krever justeringer/tilpasninger, bør dette tas med i beskrivelsen av illustratørens oppdrag. Honoraret bør stå i forhold til illustratørens arbeidsinnsats og omfanget av bruksretten.

[GI] Hvordan kan illustratøren best mulig lykkes i å få en royaltybasert avtale til å lønne seg?

[T] En royaltybasert avtale innebærer at illustratøren får betalt en viss prosent av kundens omsetning av det aktuelle produktet. Illustratøren får med andre ord ikke betalt for sitt arbeid før produktet er kommet ut på markedet og bare med en viss prosent av omsetningen etter hvert som produktet selger. Illustratøren vil som regel være opptatt av å få betalt så fort som mulig. Ved royaltybaserte avtaler er det derfor ideelt for illustratøren å få et engangshonorar i tillegg til royalty. Dersom det ikke oppnås enighet om dette, kan illustratøren forsøke å oppnå et forskudd på royalty, og slik at kunden ikke kan kreve forskuddet tilbakebetalt selv om omsetningen blir lavere enn forventet. Royaltyprosenten vil erfaringsmessig bli lavere når det avtales et tilleggshonorar enn når det kun avtales en royaltyprosent, eventuelt med utbetaling av et forskudd.

Jeg har personlig ikke sett eksempler på tidsbegrensede royaltyavtaler, med reforhandlingsmulighet. En slik avtale vil jo også kunne gi kunden rett til reforhandling til ugunst for illustratøren. Jeg har derimot sett eksempler på avtaler der det er satt et maksbeløp for royaltybetaling, slik at royaltyutbetalingene opphører når maksbeløpet er oppnådd.

Royaltyprosenten blir normalt fastsatt på bakgrunn av omfanget av den enkeltes innsats til produktutviklingen, og omkostningene ved produksjon og markedsføring av produktet. Når det gjelder fordeling av royalty mellom forfatter, illustratør og andre medvirkende er det vanlig å se på omfanget av den enkeltes bidrag til produktet. En billedbok med mange illustrasjoner og lite tekst vil gi en høy illustrasjonsgrad, noe som tilsier at illustratøren bør få en høyere andel av royaltyprosenten enn forfatter. Det motsatte er tilfelle dersom illustrasjonsgraden er liten i forhold til mengden tekst.

Det står i åndsverkloven at en opphavsperson kan kreve dokumentasjon for kundens omsetning av det aktuelle produktet. Dette er helt nødvendig for å kunne kontrollere at royaltyberegningen er korrekt. Selv om dette allerede fremgår av åndsverkloven, anbefales det å ta med dette punktet i alle royaltyavtaler. Det er tilstrekkelig at det for eksempel står at illustratøren kan kreve revisorbekreftet salgsoppgave for det aktuelle produkt en gang per år i forbindelse med kundens årsoppgjør.

[GI] Gjør utviklingen mot flere digitale plattformer noe med behovet for spesifiserte avtaler?

[T] Digitale publiseringsplattformer innebærer nye bruksområder for illustrasjon. Som nevnt ovenfor er det derfor viktig at disse nye bruksområdene nevnes i avtalene, enten ved at det fremgår av avtalen at digital bruk ikke er omfattet, eller at digital bruk er omfattet og hva slags digital bruk som er omfattet av avtalen.

Det er kunden som må bevise at han har ervervet en slik bruksrett som han påstår å ha. Dersom illustratøren og kunden er uenige om digital bruk er omfattet av avtalen, og det ikke står noe i avtalen om dette, vil illustratøren mest sannsynlig vinne en rettslig tvist om dette spørsmålet.

[GI] Tusen takk!

Grafill Illustrasjon,
Erik Ødegaard og Nina Nordal Rønne

Legg inn en kommentar